Sportsplan

Sportsplan

 

Denne sportsplanen er utviklet for og av Mosjøen IL turn.

I denne sportsplanen skal treneren kunne gå inn på alderstrinnet/treningsgruppen og vite hvilken turnforståelse og teknisk forståelse som skal være etablert og bygge videre på dette. Trenerskifter vil da bli lettere. Gymnastene vil få et tydelig fokus på hvilken ferdigheter det til en hver tid skal øves på.

 

Det skal være et verktøy for trenerne og forbedre treningene og årsplanene.

 

 

Turning/gymlek 2 – 3 år

 

Karakteristiske trekk:

2 år: I denne perioden lærer barnet seg de grunnleggende motoriske ferdighetene og nylærte bevegelser gjenta om og om igjen. Symbolleken dominerer og alt brukes som leketøy. Behovet for sosial lek viser seg gjerne ved at de leker samtidig som andre barn, ikke sammen med andre barn. De fleste barna behersker:

 

  • Gå stødig med bra balanse og fotavvikling ved at hælen settes først ned.
  • Mestrer retningsendring, tempo, start og stopp
  • Løpe (foretrekkes framfor å gå)
  • Kaste og sparke ball, men uten kraft og presisjon
  • Hoppe små hopp uten støtte

 

3 år: Nå begynner bevegelsene bli mer sikre, men oppmerksomheten konsentreres fremdeles om en aktivitet eller bevegelse av gangen. Barnet er fremdeles egosentrisk i sin lek, men rollelken får stadig større plass. Nå behersker de fleste barna aktiviteter som:

  • Mye løp og løp med svevfase
  • Stå på et ben i kort tid ( ca. 5. sekunder)
  • Stå og gå på terne
  • Sitte støtt
  • Balansere på benk
  • Klatring
  • Hoppe langt (20 – 30 cm)
  • Gå i trapper med høyre og venstre fot i annethvert trinn uten støtte.
  • Etter hvert sykle på trehjulssykkel.  

 

Mål for perioden:

 

  • Lære seg og vente på tur
  • Enkle balanseøvelser
  • Enkle fikseringsøvelser
  • Lære hoderulle
  • Aktivitet gjennom lek. Leken har i seg selv en egenverdi og kan være et godt utgangspunkt for tilretteleggin av aktiviteter som kan stimulere utviklingen av de grovmotoriske kvaliteter – gå, løpe, hoppe, balansere, rulle,  klatre, henge kaste/fange ect.
  • Skape gode og allsidige aktivitetsvaner for de små barna gjennom lek

 

Fokus:

Lek er barnas aktivitet – leken er barnas læringsarena. Lek er motiverende og gir barna frihet til å prøve og feile og til å spille ut fantasien.

 

Ved å kombinere gymnastikkens grunnelementer med leken har vi det aller beste utgangspunkt for allsidig bevegelsestrening og stimulering av grunnmotoriken. Forutsetningen er at vi tilrettelegger aktivitetsmiljøer som gir barna stort spillerom for utforskning og eksperimentering, som gir utfordring, spenning og muligheter for å bruke fantasien.

 

Holdninger:

Barn har stort behov for kjærlighet og trygghet. Når barna er så små er det store muligheter for at treneren blir en tilknytnings- og omsorgsperson for noen barn. Vi ber instruktørene for gymleik-partiene være bevisst på detteog utstråle trygghet og varme, være blid og hyggelig mot barn og foreldre. Barn under fem år skal ha med seg en voksen.

 

Trening:

  • Hinderløyper
  • Stasjoner
  • Oppgavestyrt undevisning

 

Mestring:

  • Selvbeherskelse er viktig og vi må legge opp aktiviteten slik at barna opplever at de mestrer aktiviteten
  • Alle barna fortjener ros! Følg opp med ny arbeidsoppgave
  • Viktig at vi ikke er redd for å lære barna noe selv om de er små. Det skal være moro, og de skal utforske mye selv, men de er også veldig opptatt av å lære.
  • Du og foreldrene må ha tid til å se hva de får til.
  • Barna må oppmuntres til å øve og dermed få oppleve gleden ved å klare nye aktiviteter.

 

Mengde:

1 trening per uke

 

Turning 4 – 5 år

 

Karakteristiske trekk:

Nå dominerer rolleleken og barna er fulle av liv og påfunn. Aktivitetstrangen er stor. Store, trygge lekeområder er nødvendig, fordi barnas evne til å bedømme farlige situasjonerer liten. I denne perioden kan de fleste barna

 

4 år:

  • Gå med rotasjon i hofta og diagonal armsving
  • Løpe og samtidig sparke en ball
  • Hinke
  • Løpe opp og hopp ned stadig flere trappetrinn
  • Hoppe fra en huske i fart
  • Reise seg fra ryggliggende
  • Ta i mot en stor ball
  • Takle stadig større klatreutfordringer
  • Hoppe flere hopp framover uten opphold
  • Forstå regler i lek og spill bedre

 

5 år:

  • Fysisk meget aktive
  • Koordinasjonsevnen er ikke ferdig utviklet
  • Motiveres lett for nye aktiviteter men motivasjonen er ofte kortvarig
  • De forstår bare enkle regler
  • Bør stimuleres til aktiviteter som gir allsidig bevegelseserfaring gjennom mange og varierte oppgaver slik at de blir motivert for idrettsaktivitet.
  • Barna på dette trinnet lærer best gjennom imitasjon og lek

 

Mål for perioden:

  • Lære seg og vente på tur
  • Stå i rettlinjet kø
  • Oppmuntres til å øve
  • Skal lære/øve på de første øvelsesnivåene fra idrettens grunnstige : fiksering, balanse, spenst, matte, rytme og trampett.

 

 

Fokus:

Enda er lek et viktig moment i treningsopplegget. Velg opplegg som kombinerer turnøvelser inn i lek.

 

Holdninger:

Det er viktig å bruke de første åra på å skape gode holdninger på treningene. Vi må på et tidlig tidspunkt bli enige om et sett med regler og hvilke konsekvenser det gir når reglene ikke følges (eks advarsel ved første overtredelse, 2 minutter timeout på sidelinjen hvis det gjentar seg)

 

  • Når vi er på trening skal vi vise respekt for treneren og med-gymnastene
  • Høre etter
  • Gjøre vårt beste

 

 

Mestring:

  • Selvbeherskelse er viktig og vi må legge opp aktiviteten slik at barna opplever at de mestrer aktiviteten
  • Alle barna fortjener ros! Følg opp med ny arbeidsoppgave
  • Viktig at vi ikke er redd for å lære barna noe selv om de er små. Det skal være moro, og de skal utforske mye selv, men de er også veldig opptatt av å lære.
  • Du og foreldrene må ha tid til å se hva de får til.
  • Barna må oppmuntres til å øve og dermed få oppleve gleden ved å klare nye aktiviteter.

 

Trening:

  • Hinderløyper
  • Stasjoner
  • Oppgavestyrt undevisning
  • Rollelek

 

Mengde:

1 trening per uke

 

 

Turning 6 – 12 år

 

Karakteristiske trekk:

6-9 år

  • koordinasjonsevnen er noe bedre utviklet
  • Barna er godt motiverte og beholder gjerne motivasjonen en stund
  • De vil ofte konkurrere
  • De bør få drive på med lekmessige aktiviteter av flere idrettslige ferdigheter i grovkoordinert form.

 

10-12 år

  • Koordinasjonsevnen er godt utviklet
  • Lett å motivere for voksne aktiviteter
  • Som regel er de fysisk aktive
  • Ofte svært innstilt på konkurranse.
  • Videreutvikling av idrettslige ferdigheter gjennom lek og målrettede øvingsformer.

 

Når barna er mellom 7-12 år er de i den såkalte motoriske gullalderen. Det vil si at i denne perioden er det svært gunstig for læring av idrettslige ferdigheter. Barna har stor treningslyst og lærer lett det de ser.

Vi bør stimulere til allsidig idrettsaktivitet i en grovkoordinert form, som gir barna et godt grunnlag hvis de seinere vil spesialisere seg i turn eller annen idrett.

 

Mål for perioden:

Jobbe målbevisst med øvelser i denne rekkefølgen

  • Orienteringsstadiet: Vi orienterer oss i øvelsen. Kjenner på stillinger og baner øvelsen
  • Grovkoordinering: Vi utfører øvelsen med lite fart og kanskje litt hjelp slik at fasene blir riktige.
  • Finkoordinering: Hastigheten økes mot det naturlige for øvelsen og hjelpen avtar. Øvelsen gjentas svært mange ganger.
  • Automatisering: øvelsen er gjentatt så mange ganger at bevegelsen virker som en refleks. Det er viktig at rett/ønsket teknikk er lært.
  • Tilpassning: Øvelsen trenes i forskjellige omgivelser og miljø.

 

Fokus:

Som trener er vi med på å forme barna. Det hviler derfor et ansvar på oss når det gjelder å ivareta det enkelte barns behov i gruppesammenheng. Vi må passe på at det er et samsvar mellom barnets forventningsnivå og prestasjonsnivå. Vi må legge opp treningen slik at den tilfredsstiller gymnastenes behov og interesser.

Det er gymnastenes opplevelse som teller. Denne opplevelsen er i stor grad avhengig av trenerens reaksjoner – kommentarer og kroppsspråk. Det betyr at vi må legge opp til realistiske og tilpassede arbeidsoppgaver.

 

Holdninger:

Det er viktig å skape gode holdninger på treningene. Vi må på et tidlig tidspunkt bli enige om et sett med regler og hvilke konsekvenser det gir når reglene ikke følges (eks advarsel ved første overtredelse, 2 minutter timeout på sidelinjen hvis det gjentar seg)

  • Når vi er på trening skal vi vise respekt for treneren og med-gymnastene
  • Høre etter
  • Gjøre vårt beste

 

Mestring:

Barna er i en utviklingsfase der både modning og læring styrer ferdighetsnivået. Det kan være store forskjeller i modenhet, både motorisk og kognitivt, mellom gymnastene og mellom kjønnene på dette aldersstadiet. At enkelte ikke mestrer alle øvelsene kan ofte skyldes manglende (motorisk) modenhet. De har ikke de motoriske forutsetningene for å lære. Derfor er det viktig og legge opp til stor aktivitet framfor å terpe på ferdigheter. Aktiviteten bør være slik at barna greier oppgavene uten hjelp. I turn-sammenheng kan det være nødvendig med hjelp for å finne stillingen og lignende, fordi barna ikke har muskelfølelse eller bevegelseserfaring nok. De må få kjenne på posisjonen og selv få utføre øvelsen.

 

Når en gymnast skal lære en ferdighet, må forutsetningene for å kunne lære ferdigheten være til stede både med hensyn til styrke, utholdenhet og koordinasjon. Utøveren må være moden for å lære.

Øvelsene i turn stiller store krav til samspillet mellom muskelgrupper. Det er viktig at vi bruker god til på å lære inn rett teknikk. Har vi først lært en bevegelse er det vanskelig å lære den på en annen måte.

 

Trening:

  • Idrettens grunnstige 1
  • Idrettensgrunnstige 2
  • Troppsgymnastikk

 

Mengde:

1-2 ganger i uka

 

Ungdommer

Karakteristiske trekk

12 – 15 år: Dette er alderstrinnet når barn går over til å bli tenåringer. De kommer i puberteten og det skjer en rekke forandringer. Lengdeveksten skjer raskt og nervesystemet klarer ofte ikke å utvikle seg i takt med kroppens vekst. Koordinasjon og bevegelseskontroll blir ofte dårligere i denne alderen. Ungdommen som tidligere behersket aktiviteten kan nå føle at armer og ben er i veien. Etter puberteten avtar denne motoriske usikkerheten. Trening og fysisk aktivitet bør fremdeles domineres av allsidig og lekbetont aktivitet. I tillegg er det veldig viktig at de unge utvikler et positivt forhold til sin egen kropp.

 

15-19: Her begynner ungdommen å bli ferdig utvokst, det er imidlertid store individuelle forskjeller. I denne perioden ønsker de unge ofte aktiviteter der den fysiske utfoldelsen preges av spenning, grensesøking og mestring i en sosial ramme. Rammen rundt treningen er ofte vel så viktig som selve treningstimen. Du som trener må dessuten sørge for at alle får et positivt forhold til egen kropp

 

Mål for perioden

Når vi skal lære nye teknikker/bevegelser må vi alltid være oppmerksom på at teknikkene kan variere hos den enkelte turner/gymnast. Når vi lærer bevegelsene dannes det et nervemønster eller et bevegelsesbilde. Bildet er til å begynne med uklart, men det blir fastere og klarere for hver gang samme bevegelse gjenntas. Derfor er det viktig at øvelsene bli utført mest mulig riktig (og lik) hver gang vi gjør dem. Med til bildet hører tid, rytme, muskelfølelse, ja kort sagt alle opplevelser i forbindelse med øvelsen. Et vanlig prinsipp i motorisk læring (innlæring av nye bevegelser) er å følge OGFAT-mønsteret:

 

Orientering: Bevegelsene banes. Vi sørger for at gymnastene får kjenne øvelsene på kroppen ved at vi underretter gjennom øvelsene eller at vi bruker redskaper som hjelpemiddel. Gymnastene får etterhvert et grovt nervemønster/bilde av bevegelsen og vi går over tik grovkoordinering. Det er viktig at bevegelsene utføres langsomt og under kontroll for at bevegelsene skal bli riktig.

 

Grovkoordinering: Med utgangspunkt i en analyse (muskler, ledd og lignende) må vi finne ut hvilke fysiske forutsetninger gymnastene må ha for å kunne utføre øvelsene teknisk riktig. Dersom forutsetningene ikke er er til stede, må ikke gymnastene gjøre øvelsene uten hjelp eller understøttelse. En feil teknikk kan lett bli resultatet hvis gymnasten ikke har forutsettende ressurser. Styrke kan oppøves funksjonelt gjennom å gjøre øvingen, men da med hjelp på en slik måte at bevegelsesmønsteret blir riktig. Vi kan også bruke hjelpeøvinger som er funksjonelt riktige.

 

Finkoordinering: Når grovmønsteret er dannet med baning og oppdeling av øvelsene (hvis nødvendig), kan vi gå videre til de neste stadiene. Overgangen mellom stadiene er selvfølgelig glidende. Det er viktig at den ferdige øvelsen blir gjentatt svært mange ganger. Detaljfeil korrigeres i fin koordineringsstadiet (individualisering)

 

Automatisering: Etter hvert blir øvelsen automatisert. Da har tanken liten innvirkning på utførelsen. Øvelsen har blitt en slags refleks. Det er derfor vanskeligere å omlære en øvelse enn å lære en øvelse fra nytt av.

 

Tilpasning: Skjer til vekslende ytre forhold. For konkurranseturnere er det viktig å drive modelltrening. Det betyr at en må gjøre treningssituasjonen mest lik en konkurransesituasjon. Faktorer som uro i salen, manglende muligheter for å prøve apparater, venting osvunder konkurranser kan virke inn på konsentrasjonen og resultatene. Med jevne mellomrom bør gymnastene trene slik at de lærer seg å tilpasse seg vekslende ytre forhold. De bør bli fleksible og ikke legge seg til vaner/uvaner som gjør at de ikke mestrer uvante situasjoner.

Fokus

Konkretisering er tiltak som skal hjelpe deg som instruktør med å få fram budskapet slik at utøverne til å skjønne hva du vil de skal gjøre. Her er det viktig å bruke ord som de forstår. Det kan være aktuelt å bruke bilder/film/video som illustrerer det du vil formidle

 

Sammenheng: Det er viktig at du som instruktør ser kunnskapene i en større sammenheng, slik at utøveren skjønner vitsen med hvorfor de skal lære dette.

 

Individualisering: Som instruktør må du forholde deg til individuelle forskjeller blant utøvere. Personlighetstrekkene er mangfoldige og utøverens fysiske, psykiske og sosiale egenskaper varierer. Det må vi som instruktører ta hensyn til. Pass imidlertid på at du ikke favoriserer de du ser har talent!

 

Samarbeid: Et godt samarbeid mellom instruktøren og utøverne krever at instruktøren alltid legger vekt på å være rettferdig og inntar demokratisk holdning. Du må med andre ord gi alle oppmerksomhet, være så rettferdig som mulig, reagere på urettferdighet og legge opp til at utøverne hjelper hverandre. Det er fornuftig å ta opp ting som angår fellesskap og samhold i treningsgruppa jevnlig. La også utøverne få innflytelse og ansvar når det gjelder treningsopplegg – det er spesielt viktig når utøverne kommer i tenårene. Husk dette er fritiden til dine utøvere, og den har de rett til å ha innflytelse på!

Holdninger

Ungdom i puberteten melder seg ofte ut av idrettslag på grunn av alle prestasjonskravene og alvoret. Prestasjoner innen for idrett og fysisk aktivitet er synlig og lette og sammenligne. Taperopplevelsen og dårlig selvbilde kan fort blir et resultat hvis treneren ikke tilrettelegger for allsidig aktiviteter slik at flest mulig finner sin egen takt og trivsel uavhengig av resultatet de oppnår. Den sosiale rammen rundt treningen er ofte vel så viktig som selve treningsopplegget.

 

Mestring

Konkurranse virker motiverende på de fleste, ikke minst når vinnersjansene er store. Treneren har en stor utfordring i å tilrettelegge for konkurranser, slik at det blir ufarlig og fristende å dela for alle. Behovet for spenning er en disposisjon i alle barn og unge, men hva som er spennende og risikofylt oppleves forskjellig. Aktivisering er  et av de viktigste pedagogiske grunnprinsippene

 

Trening

  • Troppsgymnastikk
  • SALTO

Mengde

1-3 x i uken

 

Frafall fra idretten

Prestasjonsjag, kjedsomhet, manglende tilbud, misnøye med egne prestasjoner, mangel på sosialt miljø og mest vanlig andre fritidsinteresser er alle faktorer som fører til at ungdommene slutter i idretten.

Utfordringen for treneren ligger i å skape varierte muligheter for spenning,opplevelse og sosial kontakt. Vi har en fantastisk mulighet til å skape spennende aktivitet med idretten vår. Vi vil at ungdommen som ikke velger å satse på en av våre konkurransegrener, skal fortsette å være med på treningen på grunn av det sosiale miljøet og aktiviteten i seg selv. Derfor er det viktig at du som trener er en medvirkende årsak til at treningen legges opp med en sosial ramme og med allsidige aktiviteter slik at gymnastene trives på treningen og forblir i idretten.

  • La det være rom for spontanitet, uforpliktende samvær og aktivitet, fest og lekpreget trening i tilknytning til systematisk trening
  • Finn på noe helt annet en treningskveld: hva med en tur på kino, båttur, på stranda, på ski, aketur, bowling eller lignende.

Treneren er ofte den avgjørende faktor for om ungdommen fortsetter på treningen eller ei. Derfor er MILturn opptatt av at treneren får en mulighet til å utvikle seg selv via kurs og trenerutdannelse.

 

 

 

 

 

 

Litteratur:

Norges gymnastikk og turnforbund:

  • SALTO, 2000
  • Troppsgymnastikk 2011
  • Idretten grunnstige, 3.utg 2012
  • Idrettens grunnstige 2, 2009
  • Gymlek, 2002

 

Mosjoenil.no/turn © 2013, Mosjøen Idrettslag Turn | Postadresse: Postboks 225, 8651 Mosjøen

 

Kopiering av innhold er ikke tillatt uten avtale med Mosjøen Idrettslag.

Tekst fra nyhetssidene våre skal ikke gjengis uten henvisning og link til www.mosjoenil.no

 

Design, konsept og utvikling av Pride Design | Logg inn